Personlighet og intelligens er de to mest grunnleggende kjennetegnene for individuelle forskjeller og har lenge blitt tenkt på som to atskilte trekk ved et individ. Personlighet fanger opp stabile mønstre i hvordan mennesker tenker, føler og handler på tvers av situasjoner over tid, mens intelligens representerer en generell kognitiv kapasitet som i stor grad manifesterer seg som den felles faktoren for prestasjon på en rekke ulike kognitive tester. Men hva sier forskningen? Er det faktisk en sammenheng mellom hvem vi er og hvordan vi tenker?  

Nyere forskning tyder på at personlighet og intelligens ikke er helt uavhengige av hverandre, men at det finnes systematiske, om enn moderate sammenhenger mellom dem. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på disse funnene. Vi vil særlig utforske hvordan de to hovedtypene av intelligens – flytende og krystallisert – påvirkes av ulike personlighetstrekk.

‍

To typer intelligens: Flytende og krystallisert

Før vi ser nærmere på forskningen, er det viktig å forklare hva vi mener med intelligens.  

• Flytende intelligens handler om evnen til å tenke logisk, løse nye problemer og tilpasse seg ukjente situasjoner. Dette er den typen intelligens vi bruker når vi står overfor nye utfordringer uten tidligere erfaring å lene oss på.  

• Krystallisert intelligens, derimot, refererer til akkumulert kunnskap, erfaring og ferdigheter vi har tilegnet oss gjennom læring og praksis.  

Forskning viser at personlighet har mye sterkere sammenheng med krystallisert intelligens enn med flytende intelligens. Men hvorfor?  

‍

Personlighet og krystallisert intelligens: En dypere kobling

En av de mest interessante forklaringene på denne sammenhengen kommer fra investeringsteorien (Cattell, 1963). Teorien foreslår at enkelte personlighetstrekk, spesielt fasetten ideer under åpenhet for erfaring, påvirker hvordan vi investerer tid og innsats i læring og intellektuell utfoldelse. Over tid kan dette bidra til utviklingen av krystallisert intelligens, ettersom erfaringer og kunnskap akkumuleres.

Rammstedt et al. (2018) gjorde en studie som viste at personlighet forklarer tre ganger mer av variasjonen i krystallisert intelligens enn i flytende intelligens. Dette betyr at hvem vi er som personer – våre vaner, interesser og måter å engasjere oss i læring på – spiller en stor rolle i hvordan vi bygger opp kunnskap over tid.  

‍

Personlighetens fasetter – en mer presis forståelse

Mange studier har tidligere sett på sammenhengen mellom intelligens og de brede personlighetstrekkene i Big Five-modellen (åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og emosjonell stabilitet). Men nyere forskning (Anglim et al., 2022) tyder på at det er mer å hente ved å se på de spesifikke fasettene innenfor hvert trekk.  

‍

Åpenhet for erfaring: Handler om grad av nysgjerrighet, kreativitet, og hvorvidt man liker nye og varierte oppgaver.

• Fasetten ideer var positivt knyttet til intelligens, men ikke spesielt sterkere til flytende enn til krystallisert intelligens. Dette tyder på at søken etter ny kunnskap ikke nødvendigvis gir en fordel i problemløsning, men heller bidrar til generell kognitiv utvikling.  

• Fasetten estetisk sans var sterkere knyttet til krystallisert intelligens enn til flytende intelligens. Dette tyder på at interesse for kunst og kultur kan bidra til dypere refleksjon og akkumulert kunnskap over tid.  

‍

Planmessighet:  Handler om hvordan vi tilegner oss oppgaver og retter energien vår mot å oppnå resultater.

• Det har vært antatt at personer med lavere intelligens kan kompensere med høy planmessighet, spesielt gjennom struktur og arbeidsinnsats. Personer med lavere flytende intelligens hadde ofte høyere skårer på fasetter som selvdisiplin og prestasjonsstreben, noe som kan tyde på en kompensasjonseffekt. Derimot var organisering negativt relatert til intelligens, noe som tyder på at svært intelligente personer ikke nødvendigvis er mer strukturerte i sin arbeidsmetode.  

• Når det gjelder krystallisert intelligens, fant forskerne at personer med høyere intelligens også skåret noe høyere på ansvarlighet og kompetansefølelse. Dette kan indikere at opplevelsen av å være dyktig og pålitelig henger sammen med opparbeidet kunnskap og erfaring, men sammenhengen var ikke sterk.  

‍

Emosjonell stabilitet: Emosjonell stabilitet er det personlighetstrekket som indikerer hvor rolig, trygg og sikker en person er.

• Flytende intelligens påvirkes negativt av lav emosjonell stabilitet, sannsynligvis på grunn av stress og angst som forstyrrer kognitiv ytelse.  

• Krystallisert intelligens har en noe sterkere kobling til emosjonell stabilitet, muligens fordi personer med høyere emosjonell stabilitet håndterer læring og erfaring bedre over tid.

‍

Ekstroversjon: Dimensjon går fra introvert til ekstrovert. Det handler ikke om hvordan man interagerer med andre eller om man er god eller dårlig på det, men om hvordan man liker å tilbringe tiden sin.

• Det har blitt foreslått at introverte presterer bedre på oppgaver som krever refleksjon og utholdenhet, mens ekstroverte har en mer utadvendt og energisk tilnærming som kan påvirke konsentrasjonsevnen.  

• Studien til Rammstadt et al. (2018) støttet denne hypotesen: Introverte skåret høyere på en ikke-tidsbegrenset test av krystallisert intelligens, mens ekstroverte presterte svakere, sannsynligvis på grunn av lavere utholdenhet på krevende kognitive oppgaver. Spesielt viste fasettene sosiabilitet og spenningssøken en moderat negativ sammenheng med krystallisert intelligens, noe som kan skyldes at personer med høyere ekstroversjon i mindre grad opprettholder utholdenhet på krevende kognitive oppgaver og har en større preferanse for ytre stimulering fremfor refleksjon.  

‍

Omgjengelighet:  Omgjengelighet reflekterer individuelle forskjeller når det kommer til samarbeid og sosialt samhold.

• Omgjengelighet har ingen sterk sammenheng med intelligens, verken flytende eller krystallisert,  men enkelte fasetter, som følsomhet, har vist svake negative sammenhenger i noen studier. Samtidig er funnene ikke entydige.  

• Derfor ser intelligens ut til å være relativt uavhengig av hvor vennlig eller samarbeidsvillig en person er.  

‍

Personlighet og intelligens – to ulike, men beslektede fenomener

Selv om vi ofte betrakter intelligens og personlighet som separate egenskaper, viser nyere forskning at det finnes interessante koblinger mellom dem – særlig når vi dykker ned på nivået av personlighetens fasetter. Samtidig er det viktig å understreke at personlighetsdimensjoner og intelligens ikke er sterkt korrelert; forskningen viser typisk små til moderate sammenhenger. Mens enkelte trekk, som åpenhet for erfaring og planmessighet, kan påvirke hvordan vi bygger opp og anvender krystallisert intelligens, har flytende intelligens, evnen til problemløsning i nye situasjoner, svakere koblinger til personlighet.

I praksis betyr dette at intelligens og personlighet er to ulike psykologiske domener som påvirker hverandre i begrenset grad. Hvem vi er som personer bestemmer ikke hvor intelligente vi er, men kan påvirke hvordan vi utnytter og utvikler evnene våre over tid. Denne forståelsen kan hjelpe oss med å bruke kunnskap om egen personlighet for å legge bedre til rette for læring og utvikling, uten å overvurdere betydningen av personlighet for generell intelligens.

‍

‍

Referanser:

Anglim, J., Dunlop, P. D., Wee, S., Horwood, S., Wood, J. K., & Marty, A. (2022). Personality and intelligence: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 148, 301–336. https://doi.org/10.1037/bul0000373  

Cattell, R. B. (1963). Theory of fluid and crystallized intelligence: A critical experiment. Journal of Educational Psychology, 54(1), 1–22. https://doi.org/10.1037/h0046743

Rammstedt, B., Lechner, C. M., & Danner, D. (2018). Relationships between Personality and Cognitive Ability: A Facet-Level Analysis. Journal of Intelligence, 6(2), 28. https://doi.org/10.3390/jintelligence6020028

‍